Så, jeg våknet opp og alt var grønt. Jeg Så grønt. av den farven mellom lyse grønn og mørkegrønn. det var veldig rart skal jeg si dere. Jeg så klokken lyse i enden av rommet, som en rund måne med prikker på, men klarte ikke observere klart hva som stod. det var som om det gikk rundt på en måte. klokken var i alle fall rund. oppå hylla suste turbonegro (en av de platene som er helt fucked up på grunn av øl og fylla), fordi jeg hadde vært litt små forbanna da jeg la meg timene før,. selv om bestemor alltid pleide å si at "man skal ikke legge seg før en har et smil om munnen, og alle agruasjonene er løst", noe som egentlig ikke er så dumt, men det funker ikke, så, den funket jo greit.. Jeg må ha satt på replay og full volum.
Jeg gikk ut dørstokken mye tidligere enn normalt i dag. det var en merkelig følelse. virkelig merkelig, vi sier underlig. Jeg traff bare på en ensom jogger jogge oppover Skyvebakken, klokken faen meg tidlig på morgenen. Hvem klarer utføre det? En sånn type jogger som kjører bil til jobben etter å ha drikket kaffen og lest økonomisidene i avisen. Ja.
Alt var mørkt, bortsett fra at gatelysene sto på da. Men husene var mørke, untatt noen små skimt av lys lengst inne. Lys som står på for at barna ikke skal bli redde hvis de skal på do midt på natten. enn de voksene, hvem vet hva folk har behov for. jeg selv foretrekker mørke med mye lyd.
no sitter jeg her på skolen, ikke ett eneste menneske i klasserommet, helt framme ved tavlen med naturfagsboken i fanget, og prøver å lese gjennom shittet vi skal ha prøve i.
helvette, no er jeg jævlig forvirra.