livet akkurat no

Det lyste independent. De fleste var uavhengig av hva andre mente og synst. Folk hadde sterke meninger, synspunkter og tanker. Dette gjaldt spesielt ungdommen. Ungdommer med kreativitet, fantasi, og med lysten til å virkelig leve livet. Mange unge tenkte også at det var i denne alderen i livet ”det skjedde”, og her vi måtte spille kul som bare faen. Og når vi snakket om kul, gjaldt ikke det å ha et bra utsene eller og å bruke tøffe ord, eller gå med stilige klær eller røyke hasj. Nei, det var væremåten som gjadt, for de som virkelig var interessante, idefulle og gjerne en smule rar og de som fikk alle med, til og med deg. De som hadde sterke meninger og med selvtilliten på plass. Det var disse som virkelig var kule, og de som ville komme langt i livet. Overlegenhet var så vidt ikke kult. Eller det var det folk flest trodde. Eller de som var dumme nok.
De som drømte om å være kul ville aldri bli det, det visste de fleste. Det var opp til deg.
Det var en sånn tid hvor folk ikke skulle være usikre på stil og kultur. Alle skulle gå i ett sammen, men med forskjellige virkninger. Det var tiden for å ha det gøy. Kanskje det kalles ungdomstiden? Jeg visste i hvert fall at det eneste jeg gledet meg til nå var studenttiden, tiden etter videregående. Studentfester, studentliv, byen, middager og rødvin. Og å virkelig jobbe for det du skulle komme til å bli. Å det å virkelig leve med tanken på kronestykker og femtiøringer. Lenger enn det ville jeg ikke tenke eller drømme om.
Det var en tid med mange følelser. Følelser som bare ventet på å bli sluppet ut. Og følelser som sto på spreng for å oppnå sørger, lykkelige stunder og aggresjon. Aggresjon var gjerne den følelsen som sto mest på spill. I hvert fall når det gjaldt meg. Selv om jeg egentlig ville sørge i blant. Lykkelig? det visste jeg at jeg aldri skulle komme til å bli. Gøy derimot.
Det var i grunn en tid å le av. Ikke bare det å le av ungdommen, noe gjerne de eldre likte å kose seg med. Men dumme handlinger i nyhetsbildet og i politikken. Ikke bare av de norske politikernes handlinger. Men også hvordan de drev på utenlands. For spesielt kunne jeg ofte le av store mengder av politikerne i Norges land. Latterlige politikere, som bare ventet i spenning med maktsyken sterkt på sin side. Også surrealistiske, teite og idiotiske tv- program gjorde at jeg tenkte ”hva faen”, noe som ofte poppet opp i hodet mitt. Det fikk ihvertfall meg til å smile, ikke fordi det var en bra ting, nei, ikke av den grunn, men rett og slett fordi det bare var helt absurd. Og dette var det ungdommen skulle se opp til og lære av.
Absurd, nei, Det var ungdomstiden. Tiden ingen ville legge fra seg. Tiden der sosiallivet var det en levde for. Tiden hvor alt var rot. Tiden hvor alt var dop. Tiden hvor alt var kult. Tiden hvor alt var surt. Tiden hvor livet var bra. Tiden hvor livet gikk i bane.

En bra bane.

Til deg, Thea

some few pics! Thea, no worries okay, du vet hva jeg snakker om!

Jeg kom på en idè til! kom deg til B-town, æ savne dæ!

og DU, vet du hva, vet du hva jeg tenkte, jeg tenkte noe super lokt, noe som aldeles ikke er så dumt!? du på musikklinjen på Langhaugen til neste år? Du hører til i byen min venn, landet erke no for deg, såpass vet jeg. Og da er jeg med deg til Barcelona som bare F okay!

SÅ FÅ RÆVEN DIN OVER HER DA VELL!

toppleilighet nu!

Så, jeg har kommet opp med en ide!

Avdøde bestefars hus, som pappa driver leiligheter i, er tanken og ideen bak dette inlegget. Toppleiligheten er no ledig, og jeg vil gjøre mYe for å få den. Noe jeg egentlig tror er glemmesak, men what so ever. Vil jeg ha noe, er det lurt å prøve så sterkt som mulig for å få det til (det er jo i grunn logisk). Jeg gråt meg til Scott (hehe), men det er lenge siden daa, jeg er ikke så skummelt egooo og spoild, nei æsj, bortskjemthet er ekkelt, men jeg hadde nicco ved min side (han gren ikke han da, men).

Men, jeg tenker hvis Josshi skal i militæret til høsten og det bare er meg og lillebror igjen, blir det jævlig! Tingen er at livet uten mine eldre søsken i heimen som kan kulean og gjøre hjemmet ultra hippt. Er kjipt! Og hvorfor skal jeg være den siste!?

Disse fyker for tiden ut i verden, overalt, satan! Marit til vietnam i 1-2 månder om noen dager, nicco til America og Marokko i sommer og Josshi til Hellas, satans jævelunger.

Og, da blir det da, til høsten, lille bror og jeg, lillesøster, bare oss to! Helvette! faen jeg gleder meg lite! Han syns jeg er ett sykt mennskj, og jeg forsåvidt bruker han som mitt lille publekum på hva enn jeg gjør.

Så, toppleiligheten med helikopter utsikt over B- town, hadde vært stas! no er josshi og the gang der nede og vorser til russeball. giiiid, jeg var så gammel. Knappe 1 år igjen.. litt till..'

Jeg tror faktisk josshi kunne vært tvillingbroren min.

Prosjekt; sitte lenger ved middagsbordet i morgen og snakke med pappa.

Marit, nicco, josshi kom til meg a!, ikke forlat meg down here.

Sånn dønn seriøst?

Herregud! Hva skjer, jeg bor i lille Norge med knappe 4 millioner mennesker, og befolkningen har gått over til å vise værmelding med morgendagens vær fra fuckins hele verden!

Jeg sitter i sofaen, nistirrer på nyhetene, interresant nok.
Tenker for engangs skuld jeg kan sjekke ut været for morgendagen, ikke for det jeg skal noe spesielt, og selv om jeg veldig godt vet at det kommer til å regne (tar det som en selvfølge) anyways.
Været presenteres av Bergans. Så dukker Eli Kari opp på skjermen og viser et glimt av Norges vær for morgendagen (ikke særlig utdypene, bare noen korte glimt av skyer, regn og halvsol) for Så å ta seg en tur over hele verden. Fra punkt til Prikke.
Fra Tibet til Addis Abeba, til småknapper uttafor Vietnam til indre Amazonas. Stakkars damen mast complete kontrollen, uff. Øst og vest, og armer i alle veier. Rene gymnastikken.
Jeg sitter å drar meg i håret og sukker. Jeg blir bekymret.
Men hvorfor? hvorfor i alle helvettes dager har denne lille befolkningen behov for værmeldingen i nærmeste dager for Jemen`? Og dette vises på norges mest sentrale tv-kanal.
jeg blir oppgitt.
neste gang, hvis jeg gidder å se, ser jeg Gisle på NRK1, forhåpentligvis tar de seg av Norge.
Jeg har gitt opp TV.

Hei sveis

Så, jeg trenger nye øretelefoner, skikkelige øtelefoner.

Ordentlige, skikkelige, brukbare, hørbare, skikkelige, NYE saker.

Egentlig kunne jeg godt rappet disse fra nicco, noe jeg er i full stand til å gjøre, med mitt ego og min frekkhet, men jeg gjør det ikke.

Jeg så også i dag en fyr med de råeste øreklokkene, de så jævla bra ut. Jeg fikk lyst å snappe til meg både Ipoden og headsettet. Men, jeg gjorde det ikke da.

Ipoden er også helt forstyrret, dvs jeg hadde ipod classic frem til 17. desember. Da den ikke ville gi lyd til min skalle mer, hælvættæ. (17. desember var en flipp, jeg husker ikke.)

Så no går jeg rundt med en 2 GB ipod, med bare de 6 første bandene på min itunes, dvs bandene fra A og, nei ikke lenger..

Så, det funker ikke, egentlig funker det jævlig dorlig.

Jeg spillte keyboard i dag, et sånt keyboard med tusenvis av lyd- knapper. og indianer trommer

Jeg hadde det jævla gøy der jeg satt.

AMATØRISTIKK.